Living

Hva betyr klimaplan 2021-2030 for deg?

Hva betyr klimaplan 2021-2030 for deg?

Wave line SVG.

Vi gir deg oppskriften på hva klimaplanen betyr for deg, og hva du kan gjøre for å bidra i Norges dugnad for å halvere klimagassutslipp.

Vi gir deg oppskriften på hva klimaplanen betyr for deg, og hva du kan gjøre for å bidra i Norges dugnad for å halvere klimagassutslipp.

Hva betyr klimaplan 2021-2030 for deg?
8. januar lanserte regjeringen sin klimaplan som gir oppskriften på hvordan Norge skal halvere utslippene sine de neste 10 årene. Planen stiller få direkte krav til oss som forbrukere, men den stiller høye krav til bedrifter og det offentlige.

Vi skal se nærmere på hva Norges utslipp består av og hvilke sektorer som genererer mest utslipp. Videre skal vi se på hva du som privatperson kan gjøre, og hva bedriftene må følge med på fremover.

Figur hentet fra regjeringens klimaplan.

Kort forklart: Norges utslipp

For å forstå utslippene, må vi skjønne forskjellen på kvotepliktige og ikke-kvotepliktige utslipp. Norges utslipp er fordelt på disse to med henholdsvis 26 og 25 millioner tonn CO2 hver. De ikke-kvotepliktige utslippene er blant annet utslipp fra transport, jordbruk, avfall, oppvarming i bygg og fluorholdige gasser (såkalte F-gasser). Klimaplanen gir spesielt mye oppmerksomhet til hvordan Norge skal redusere utslipp i ikke-kvotepliktig sektor.

Figur hentet fra regjeringens klimaplan.

Utslipp fra olje- og gassutvinning, luftfart og industrien er kvotepliktige. De kvotepliktige utslippene er med i EU sitt kvotemarked. En kvote er lik ett tonn CO2. EU setter et tak for antall kvoter som er til salgs eller deles ut. Dette taket reduseres årlig med jevn takt (nå på 2,3%), for å redusere utslippene til 2030. Kvotene fordeles etter antall tonn CO2 som selskapene i kvotepliktige sektorer slipper ut årlig. Selskapene eller bransjene som står for utslipp må kjøpe tilsvarende antall kvoter som det de har sluppet ut. I visse bransjer utsatt for sterk konkurranse, deles også noen kvoter ut gratis. Som regel selges kvotene likevel gjennom en form for auksjon.

Det finnes flere kvotesystemer på verdensbasis, i tillegg til det europeiske markedet. Ved starten av 2020 var 9% av verdens utslipp med i slike kvotesystemer. Dette tallet er estimert å øke til 14% i løpet av 2021 melder Energi og Klima, spesielt etterhvert som Kina får på plass sin første prøveordning for et nasjonalt kvotemarked.

Hva koster det å slippe ut klimagasser?

Det aller viktigste tiltaket regjeringen lanserer i klimaplanen er å øke karbonprisen, altså avgiften for å slippe ut ett tonn CO2,  fra dagens nivå på 590 kroner til 2000 kroner. Denne prisen gjelder for ikke-kvotepliktig sektor.  

Utviklingen i prisen på EU sine klimakvoter har svingt fra 3 euro per kvote til nå rekordhøye 33 euro i januar. Sett i lys av regjeringen sitt mål om å sette opp karbonprisen er 33 euro et godt stykke unna.

Utvikling i kvoteprisen hentet fra ember-climate.org

Hva er Norges mål og er disse ambisiøse nok i internasjonal sammenheng?

Norge har satt seg mål om å redusere de ikke-kvotepliktige utslippene med 45%. Regjeringen har meldt inn til FNs klimakonvensjon at de totalt skal kutte mellom 50-55% i utslipp til 2030 som en del av forpliktelsene under Paris-avtalen. De har ikke satt et konkret mål for de kvotepliktige utslippene, da disse i større grad ligger i EU sine hender. Ved å redusere antall kvoter i kvotemarkedet, vil restriksjonene tvinge markedet til å kutte i utslippene, år for år, for å unngå betydelige bøter.

At Norge skal halvere utslippene sine høres vel og bra ut, men vil det bidra i den internasjonale klimadugnaden? I følge Energi og klima sin utslippsfordeling kan man se at i snitt hadde nordmenn 7,9 tonn CO2 utslipp per innbygger i 2019. Til sammenligning har EU i snitt 6,6 tonn CO2 utslipp per innbygger og snittet i verden er 4,7 tonn CO2 per innbygger. Merk at dette er kun CO2, og ikke andre klimagasser. Det hadde dermed stått enda dårligere til globalt om alle i verden hadde hatt like høye utslipp som Norge, og det bør motivere oss alle og enhver til å bidra alt vi kan i dugnaden.

At Norge skal halvere utslippene sine høres vel og bra ut, men vil det bidra i den internasjonale klimadugnaden? I følge Energi og klima sin utslippsfordeling kan man se at i snitt hadde nordmenn 7,9 tonn CO2 utslipp per innbygger i 2019. Til sammenligning har EU i snitt 6,6 tonn CO2 utslipp per innbygger og snittet i verden er 4,7 tonn CO2 per innbygger. Merk at dette er kun CO2, og ikke andre klimagasser. Det hadde dermed stått enda dårligere til globalt om alle i verden hadde hatt like høye utslipp som Norge, og det bør motivere oss alle og enhver til å bidra alt vi kan i dugnaden.

Hvordan skal Norge kutte utslipp?

Klimaplanen gir som nevnt mest plass til sektorene som går under ikke-kvotepliktige utslipp, siden de kvotepliktige utslippene reguleres av EU.

Figur 3.6 over viser at den største synderen er transportsektoren, og det er naturlig å komme med de mest ambisiøse utslippsmålene her. Ved å sette opp karbonprisen vil prisen på bensin og diesel gå kraftig opp mot 2030. Regjeringen vil også fortsette å tilrettelegge for at det er attraktivt å kjøpe og eie elbil, så vi får færre fossilbiler på norske veier. De skal også bygge ut ladeinfrastruktur så det blir enklere å velge elbil i distriktene også. Regjeringen ønsker også at man skal kunne legge om fra fossilt til biodrivstoff og biogass. Det vil også være et krav til offentlige innkjøp av kollektivtrafikk og fergetjenester å prioritere aktører som kan levere fossilfrie alternativer.

Den nest største synderen av sektorer innen ikke-kvotepliktige utslipp er jordbruk. Det vil uansett være utslipp fra jordbruket (for mat må vi ha), men det norske landbruket må også kutte utslipp drastisk de neste årene. Et av de enkleste og viktigste tiltakene her er å redusere matsvinn i hele verdikjeden.

I tillegg må vi bli bedre på gjenbruk og gjenvinning av materialer, ved å skifte til en sirkulærøkonomisk tankegang. Det begynner å bli knapphet på ulike materialer i verden, derfor må vi bli bedre på resirkulering og øke levetiden til produktene og materialene vi bruker. Klimaplanen slår fast at “sirkulær økonomi er nødvendig for klimaet”, og en analyse av MacArthur Foundation har slått fast at større gjenbruk er helt nødvendig for å kunne redusere de globale utslippene som ikke kommer fra energisektoren.

Hva kan du gjøre?

Aurora har laget en quiz som måler ditt karbonutslipp basert på din nåværende livsstil. Basert på svarene dine gir den deg anbefalinger til tiltak du kan gjøre for å bli mer bærekratig. Regjeringen sin klimaplan tar opp mange av de tingene du kan sjekke om du er god på eller ikke i quizen. Dine reisevaner og valg av transport er et viktig bidrag for å få ned utslippene. Kan du reise kollektivt, eller enda bedre, ved å sykle eller gå så bør du gjøre dette fremfor å velge bil. Om du er avhengig av bil, kan du redusere bilbruken? Organisere samkjøring når du skal noe sted? Å gå gjennom egne reisevaner og se hva du kan redusere er et viktig tiltak. Å velge tog fremfor fly når du skal på din neste ferie er et godt bidrag.

Maten du spiser er også viktig for utslippene dine. Å redusere matsvinn er det absolutt enkleste tiltaket. Her kan du for eksempel følge med på instagramkontoen @spisoppmaten for inspirasjon på hjemmebane. Videre er det lurt å handle lokalt og kutte i kjøttforbruket.

Å bruke opp tingene dine, fremfor å kjøpe nye ting er også et enkelt tiltak. Hvis du først skal kvitte deg med noe, prøv å selg det, gi det bort eller resirkuler det.

TIPS: Visste du at du kan få pengetilskudd til å bli mer bærekraftig på hjemmebane?

Flere kommuner gir nå støtte til tilskudd for deg som vil legge om til en mer bærekraftig livsstil. Oslo kommune har siden klimatilskudd.no. Sjekk ut din kommune sine hjemmesider. Det finnes også mange tilskuddsordninger for borettslag! Det er også flere tilskudd til å gjøre hjemmet mer energieffektivt på Enova.no enten du bor i leilighet eller enebolig.

Du kan også bidra ved å gjøre et karrierebytte!

I klimaplanen har regjeringen listet opp hvilke teknologiområder som blir viktige for den grønne omstillingen. Hvis du vil bidra til at vi når utslippskuttene raskere, kanskje du kan bidra ved å bytte jobb? Eller kanskje du er usikker på valg av studier og hva du skal bli? Oversikten under viser at vi dessverre ikke er i rute på samtlige teknologiområder som er vesentlige for å klare den grønne omstillingen. Er du interessert i hydrogen, karbonfangst, batterier, ladeteknologi - da kan du gå inn i en av disse bransjene. Det vil garantert dukke opp flere arbeidsplasser innenfor de feltene de neste årene. Se figur 6.5 for å finne inspirasjon til nye karriereveier.

Figur hentet fra regjeringens klimaplan.

Hvis du vil dra det enda lenger - kanskje du skal bli gründer?

I boken “Grønn vekst: En sunn økonomi for det 21. århundre” fra 2020 oppfordrer klimapsykologen Per Espen Stoknes alle som kjenner gründerkallet å melde seg på nå. Vi trenger massiv innovasjon og nyskapning i en rekke sektorer for å få til grønn vekst. Han poengterer at vi i over 200 år har funnet måter å øke arbeidsproduktiviteten, og fremover må vi jobbe for å øke ressursproduktiviteten.

Finansieringsmulighetene er store for selskaper som bidrar til grønn vekst

Gjennomgående i klimaplanen er det listet opp en rekke aktører som skal styrke den grønne omstillingen finansielt så vi når utslippskuttene. Viktige aktører i Norge er Enova og Innovasjon Norge. Regjeringen står klar med finansiering, og det samme gjør EU gjennom sitt Horizon program - for selskaper og gründere som står klare for å bidra med løsninger til klimadugnaden. Jeg spår at investorene også står klare om du kan løse utslippsproblemer fremover. Kanskje du kan bidra til å sette i gang et grønt prosjekt der du allerede arbeider i dag?

Hva skjer fremover mot 2030?

Det er viktig for bedrifter og innbyggere å vite hva de nye tiltakene og kravene blir, før de faktisk kommer. De kan ha sterk innvirkning på norske arbeidsplasser. Jeg anbefaler å gå gjennom virksomheten der du jobber å se med kritisk blikk i hvilke ledd man har store utslipp og negative konsekvenser på miljøet. Selv om dere kanskje slipper unna med dagens klimaplan, vil en observant leser gjennomgående se at klimaplanen skal revideres relativt ofte, og det er mye uvisshet i hvordan man i praksis skal gjennomføre utslippskutt. Gjennom hele planen refereres det ofte til at man må følge med på hva EU gjør. Siden Norge er med i EØS er det kun snakk om tid før EU regelverk når oss og blir gjeldende for norske arbeidsplasser og innbyggere.

Så hva skjer i EU?

EU lanserte sin “European Green Deal” 11. desember 2019. “European Green Deal” er Europakommisjonens nye vekstplan og er samtidig en tiltaksplan for å få ned EUs utslipp, samtidig som det radikalt skal bedre EUs ressursutnyttelse og få fart i sirkulærøkonomien i praksis. De skal også gjenoppbygge biologisk mangfold og kutte utslippene i landbruket kraftig, gjennom en ny innretning av Europeisk landbrukspolitikk. Siden har det gått enormt fort med planer fra EU! På denne siden kan du samlet se hva EU arbeider med for å dra i land det grønne skiftet.

Fra lanseringen i Desember 2019 har EU-kommisjonen blant annet lansert følgende tiltak og planer:

14. januar 2020 kom “European Green Deal Investment Plan

4. mars 2020 kom et forslag til “European Climate Law

11. mars 2020 lanserte de “Circular Economy Action Plan

20. mai 2020 presenterte de “EU Biodiversity Strategy for 2030

17. september 2020 presenterte de “2030 Climate Target Plan

10. desember 2020 kom de med “European Battery Alliance

Dette er kun deler av planene EU har kommet med siden desember 2019. Det tar tid før forslagene kommer gjennom som konkrete lovforslag og reguleringer som påvirker oss i Norge - men vi kan være sikre på at de kommer. Hvis du ønsker å forberede deg på reguleringer som kan komme, anbefaler jeg å følge nøye med på relevante planer EU jobber med.

I 2020 lanserte EU en taksonomi for grønn finans, som kommer til Norge for fullt i 2021. Taksonomien er et klassifiseringssystem som skal kartlegge hva som kan defineres som bærekraftig økonomisk aktivitet. Klassifiseringen skal blant annet veilede investorer til å ta grønnere valg. Regjeringen jobber nå opp mot EU-kommisjonen for å nå en enighet om hvordan taksonomien skal utformes i Norge. Dette er en klassifisering som kommer til å ha stor betydning for det norske næringslivet og finansbransjen.

Kan vi nå utslippskuttene innen 2030 med dagens plan?

Det er solide planer som er lansert både i Norge og EU. Likevel vet vi at Norge sine innbyggere i snitt har høyere utslipp enn resten av verden. En kan stille spørsmål til om vi har satt oss ambisiøse nok planer frem mot 2030, når vi ligger så høyt over snittet enn andre land. Hvis du vil dra den enda lenger enn det du gjør som privatperson, anbefaler jeg på det sterkeste å se hva du kan gjøre gjennom valg av karriere og jobb. De fleste nordmenn legger igjen rundt 40 timer i uka på jobben. Hvordan du bruker disse timene hver uke, kan utgjøre en forskjell. Det er ingen tvil heller om at de områdene regjeringen har pekt ut som vesentlige for å få til utslippsmålene vi har satt oss, kommer til å bli bransjevinnere de neste 10 årene. Ikke bare bidrar du til dugnaden, men dette vil også bli trygge arbeidsplasser, og du kommer til å få ettertraktet kompetanse. Jeg tror absolutt vi kan nå målene, men da må alle være med og bidra på alle tenkelig mulige måter.

Aurora - et verktøy som hjelper deg å ta valg for å bidra i dugnaden

Heldigvis er det mange gode organisasjoner og bedrifter som jobber med å gi oss tips og råd for hva vi kan gjøre som privatpersoner og på selskapsnivå. Aurora kan hjelpe deg å få oversikt over hvordan dine egne utslipp er på individnivå og de har også et verktøy for bedrifter, Aurora for business som kan måle utslipp på organisasjonsnivå. Dette er et konkret verktøy som kan hjelpe bedrifter å kartlegge dagens utslipp og fange opp hvor det er rom for forbedringer. Hvis du er interessert i å teste ut dette, kontakt Magdalena Urbanik på magdalena@aurorasustainability.com

8. januar lanserte regjeringen sin klimaplan som gir oppskriften på hvordan Norge skal halvere utslippene sine de neste 10 årene. Planen stiller få direkte krav til oss som forbrukere, men den stiller høye krav til bedrifter og det offentlige.

Vi skal se nærmere på hva Norges utslipp består av og hvilke sektorer som genererer mest utslipp. Videre skal vi se på hva du som privatperson kan gjøre, og hva bedriftene må følge med på fremover.

Figur hentet fra regjeringens klimaplan.

Kort forklart: Norges utslipp

For å forstå utslippene, må vi skjønne forskjellen på kvotepliktige og ikke-kvotepliktige utslipp. Norges utslipp er fordelt på disse to med henholdsvis 26 og 25 millioner tonn CO2 hver. De ikke-kvotepliktige utslippene er blant annet utslipp fra transport, jordbruk, avfall, oppvarming i bygg og fluorholdige gasser (såkalte F-gasser). Klimaplanen gir spesielt mye oppmerksomhet til hvordan Norge skal redusere utslipp i ikke-kvotepliktig sektor.

Figur hentet fra regjeringens klimaplan.

Utslipp fra olje- og gassutvinning, luftfart og industrien er kvotepliktige. De kvotepliktige utslippene er med i EU sitt kvotemarked. En kvote er lik ett tonn CO2. EU setter et tak for antall kvoter som er til salgs eller deles ut. Dette taket reduseres årlig med jevn takt (nå på 2,3%), for å redusere utslippene til 2030. Kvotene fordeles etter antall tonn CO2 som selskapene i kvotepliktige sektorer slipper ut årlig. Selskapene eller bransjene som står for utslipp må kjøpe tilsvarende antall kvoter som det de har sluppet ut. I visse bransjer utsatt for sterk konkurranse, deles også noen kvoter ut gratis. Som regel selges kvotene likevel gjennom en form for auksjon.

Det finnes flere kvotesystemer på verdensbasis, i tillegg til det europeiske markedet. Ved starten av 2020 var 9% av verdens utslipp med i slike kvotesystemer. Dette tallet er estimert å øke til 14% i løpet av 2021 melder Energi og Klima, spesielt etterhvert som Kina får på plass sin første prøveordning for et nasjonalt kvotemarked.

Hva koster det å slippe ut klimagasser?

Det aller viktigste tiltaket regjeringen lanserer i klimaplanen er å øke karbonprisen, altså avgiften for å slippe ut ett tonn CO2,  fra dagens nivå på 590 kroner til 2000 kroner. Denne prisen gjelder for ikke-kvotepliktig sektor.  

Utviklingen i prisen på EU sine klimakvoter har svingt fra 3 euro per kvote til nå rekordhøye 33 euro i januar. Sett i lys av regjeringen sitt mål om å sette opp karbonprisen er 33 euro et godt stykke unna.

Utvikling i kvoteprisen hentet fra ember-climate.org

Hva er Norges mål og er disse ambisiøse nok i internasjonal sammenheng?

Norge har satt seg mål om å redusere de ikke-kvotepliktige utslippene med 45%. Regjeringen har meldt inn til FNs klimakonvensjon at de totalt skal kutte mellom 50-55% i utslipp til 2030 som en del av forpliktelsene under Paris-avtalen. De har ikke satt et konkret mål for de kvotepliktige utslippene, da disse i større grad ligger i EU sine hender. Ved å redusere antall kvoter i kvotemarkedet, vil restriksjonene tvinge markedet til å kutte i utslippene, år for år, for å unngå betydelige bøter.

At Norge skal halvere utslippene sine høres vel og bra ut, men vil det bidra i den internasjonale klimadugnaden? I følge Energi og klima sin utslippsfordeling kan man se at i snitt hadde nordmenn 7,9 tonn CO2 utslipp per innbygger i 2019. Til sammenligning har EU i snitt 6,6 tonn CO2 utslipp per innbygger og snittet i verden er 4,7 tonn CO2 per innbygger. Merk at dette er kun CO2, og ikke andre klimagasser. Det hadde dermed stått enda dårligere til globalt om alle i verden hadde hatt like høye utslipp som Norge, og det bør motivere oss alle og enhver til å bidra alt vi kan i dugnaden.

At Norge skal halvere utslippene sine høres vel og bra ut, men vil det bidra i den internasjonale klimadugnaden? I følge Energi og klima sin utslippsfordeling kan man se at i snitt hadde nordmenn 7,9 tonn CO2 utslipp per innbygger i 2019. Til sammenligning har EU i snitt 6,6 tonn CO2 utslipp per innbygger og snittet i verden er 4,7 tonn CO2 per innbygger. Merk at dette er kun CO2, og ikke andre klimagasser. Det hadde dermed stått enda dårligere til globalt om alle i verden hadde hatt like høye utslipp som Norge, og det bør motivere oss alle og enhver til å bidra alt vi kan i dugnaden.

Hvordan skal Norge kutte utslipp?

Klimaplanen gir som nevnt mest plass til sektorene som går under ikke-kvotepliktige utslipp, siden de kvotepliktige utslippene reguleres av EU.

Figur 3.6 over viser at den største synderen er transportsektoren, og det er naturlig å komme med de mest ambisiøse utslippsmålene her. Ved å sette opp karbonprisen vil prisen på bensin og diesel gå kraftig opp mot 2030. Regjeringen vil også fortsette å tilrettelegge for at det er attraktivt å kjøpe og eie elbil, så vi får færre fossilbiler på norske veier. De skal også bygge ut ladeinfrastruktur så det blir enklere å velge elbil i distriktene også. Regjeringen ønsker også at man skal kunne legge om fra fossilt til biodrivstoff og biogass. Det vil også være et krav til offentlige innkjøp av kollektivtrafikk og fergetjenester å prioritere aktører som kan levere fossilfrie alternativer.

Den nest største synderen av sektorer innen ikke-kvotepliktige utslipp er jordbruk. Det vil uansett være utslipp fra jordbruket (for mat må vi ha), men det norske landbruket må også kutte utslipp drastisk de neste årene. Et av de enkleste og viktigste tiltakene her er å redusere matsvinn i hele verdikjeden.

I tillegg må vi bli bedre på gjenbruk og gjenvinning av materialer, ved å skifte til en sirkulærøkonomisk tankegang. Det begynner å bli knapphet på ulike materialer i verden, derfor må vi bli bedre på resirkulering og øke levetiden til produktene og materialene vi bruker. Klimaplanen slår fast at “sirkulær økonomi er nødvendig for klimaet”, og en analyse av MacArthur Foundation har slått fast at større gjenbruk er helt nødvendig for å kunne redusere de globale utslippene som ikke kommer fra energisektoren.

Hva kan du gjøre?

Aurora har laget en quiz som måler ditt karbonutslipp basert på din nåværende livsstil. Basert på svarene dine gir den deg anbefalinger til tiltak du kan gjøre for å bli mer bærekratig. Regjeringen sin klimaplan tar opp mange av de tingene du kan sjekke om du er god på eller ikke i quizen. Dine reisevaner og valg av transport er et viktig bidrag for å få ned utslippene. Kan du reise kollektivt, eller enda bedre, ved å sykle eller gå så bør du gjøre dette fremfor å velge bil. Om du er avhengig av bil, kan du redusere bilbruken? Organisere samkjøring når du skal noe sted? Å gå gjennom egne reisevaner og se hva du kan redusere er et viktig tiltak. Å velge tog fremfor fly når du skal på din neste ferie er et godt bidrag.

Maten du spiser er også viktig for utslippene dine. Å redusere matsvinn er det absolutt enkleste tiltaket. Her kan du for eksempel følge med på instagramkontoen @spisoppmaten for inspirasjon på hjemmebane. Videre er det lurt å handle lokalt og kutte i kjøttforbruket.

Å bruke opp tingene dine, fremfor å kjøpe nye ting er også et enkelt tiltak. Hvis du først skal kvitte deg med noe, prøv å selg det, gi det bort eller resirkuler det.

TIPS: Visste du at du kan få pengetilskudd til å bli mer bærekraftig på hjemmebane?

Flere kommuner gir nå støtte til tilskudd for deg som vil legge om til en mer bærekraftig livsstil. Oslo kommune har siden klimatilskudd.no. Sjekk ut din kommune sine hjemmesider. Det finnes også mange tilskuddsordninger for borettslag! Det er også flere tilskudd til å gjøre hjemmet mer energieffektivt på Enova.no enten du bor i leilighet eller enebolig.

Du kan også bidra ved å gjøre et karrierebytte!

I klimaplanen har regjeringen listet opp hvilke teknologiområder som blir viktige for den grønne omstillingen. Hvis du vil bidra til at vi når utslippskuttene raskere, kanskje du kan bidra ved å bytte jobb? Eller kanskje du er usikker på valg av studier og hva du skal bli? Oversikten under viser at vi dessverre ikke er i rute på samtlige teknologiområder som er vesentlige for å klare den grønne omstillingen. Er du interessert i hydrogen, karbonfangst, batterier, ladeteknologi - da kan du gå inn i en av disse bransjene. Det vil garantert dukke opp flere arbeidsplasser innenfor de feltene de neste årene. Se figur 6.5 for å finne inspirasjon til nye karriereveier.

Figur hentet fra regjeringens klimaplan.

Hvis du vil dra det enda lenger - kanskje du skal bli gründer?

I boken “Grønn vekst: En sunn økonomi for det 21. århundre” fra 2020 oppfordrer klimapsykologen Per Espen Stoknes alle som kjenner gründerkallet å melde seg på nå. Vi trenger massiv innovasjon og nyskapning i en rekke sektorer for å få til grønn vekst. Han poengterer at vi i over 200 år har funnet måter å øke arbeidsproduktiviteten, og fremover må vi jobbe for å øke ressursproduktiviteten.

Finansieringsmulighetene er store for selskaper som bidrar til grønn vekst

Gjennomgående i klimaplanen er det listet opp en rekke aktører som skal styrke den grønne omstillingen finansielt så vi når utslippskuttene. Viktige aktører i Norge er Enova og Innovasjon Norge. Regjeringen står klar med finansiering, og det samme gjør EU gjennom sitt Horizon program - for selskaper og gründere som står klare for å bidra med løsninger til klimadugnaden. Jeg spår at investorene også står klare om du kan løse utslippsproblemer fremover. Kanskje du kan bidra til å sette i gang et grønt prosjekt der du allerede arbeider i dag?

Hva skjer fremover mot 2030?

Det er viktig for bedrifter og innbyggere å vite hva de nye tiltakene og kravene blir, før de faktisk kommer. De kan ha sterk innvirkning på norske arbeidsplasser. Jeg anbefaler å gå gjennom virksomheten der du jobber å se med kritisk blikk i hvilke ledd man har store utslipp og negative konsekvenser på miljøet. Selv om dere kanskje slipper unna med dagens klimaplan, vil en observant leser gjennomgående se at klimaplanen skal revideres relativt ofte, og det er mye uvisshet i hvordan man i praksis skal gjennomføre utslippskutt. Gjennom hele planen refereres det ofte til at man må følge med på hva EU gjør. Siden Norge er med i EØS er det kun snakk om tid før EU regelverk når oss og blir gjeldende for norske arbeidsplasser og innbyggere.

Så hva skjer i EU?

EU lanserte sin “European Green Deal” 11. desember 2019. “European Green Deal” er Europakommisjonens nye vekstplan og er samtidig en tiltaksplan for å få ned EUs utslipp, samtidig som det radikalt skal bedre EUs ressursutnyttelse og få fart i sirkulærøkonomien i praksis. De skal også gjenoppbygge biologisk mangfold og kutte utslippene i landbruket kraftig, gjennom en ny innretning av Europeisk landbrukspolitikk. Siden har det gått enormt fort med planer fra EU! På denne siden kan du samlet se hva EU arbeider med for å dra i land det grønne skiftet.

Fra lanseringen i Desember 2019 har EU-kommisjonen blant annet lansert følgende tiltak og planer:

14. januar 2020 kom “European Green Deal Investment Plan

4. mars 2020 kom et forslag til “European Climate Law

11. mars 2020 lanserte de “Circular Economy Action Plan

20. mai 2020 presenterte de “EU Biodiversity Strategy for 2030

17. september 2020 presenterte de “2030 Climate Target Plan

10. desember 2020 kom de med “European Battery Alliance

Dette er kun deler av planene EU har kommet med siden desember 2019. Det tar tid før forslagene kommer gjennom som konkrete lovforslag og reguleringer som påvirker oss i Norge - men vi kan være sikre på at de kommer. Hvis du ønsker å forberede deg på reguleringer som kan komme, anbefaler jeg å følge nøye med på relevante planer EU jobber med.

I 2020 lanserte EU en taksonomi for grønn finans, som kommer til Norge for fullt i 2021. Taksonomien er et klassifiseringssystem som skal kartlegge hva som kan defineres som bærekraftig økonomisk aktivitet. Klassifiseringen skal blant annet veilede investorer til å ta grønnere valg. Regjeringen jobber nå opp mot EU-kommisjonen for å nå en enighet om hvordan taksonomien skal utformes i Norge. Dette er en klassifisering som kommer til å ha stor betydning for det norske næringslivet og finansbransjen.

Kan vi nå utslippskuttene innen 2030 med dagens plan?

Det er solide planer som er lansert både i Norge og EU. Likevel vet vi at Norge sine innbyggere i snitt har høyere utslipp enn resten av verden. En kan stille spørsmål til om vi har satt oss ambisiøse nok planer frem mot 2030, når vi ligger så høyt over snittet enn andre land. Hvis du vil dra den enda lenger enn det du gjør som privatperson, anbefaler jeg på det sterkeste å se hva du kan gjøre gjennom valg av karriere og jobb. De fleste nordmenn legger igjen rundt 40 timer i uka på jobben. Hvordan du bruker disse timene hver uke, kan utgjøre en forskjell. Det er ingen tvil heller om at de områdene regjeringen har pekt ut som vesentlige for å få til utslippsmålene vi har satt oss, kommer til å bli bransjevinnere de neste 10 årene. Ikke bare bidrar du til dugnaden, men dette vil også bli trygge arbeidsplasser, og du kommer til å få ettertraktet kompetanse. Jeg tror absolutt vi kan nå målene, men da må alle være med og bidra på alle tenkelig mulige måter.

Aurora - et verktøy som hjelper deg å ta valg for å bidra i dugnaden

Heldigvis er det mange gode organisasjoner og bedrifter som jobber med å gi oss tips og råd for hva vi kan gjøre som privatpersoner og på selskapsnivå. Aurora kan hjelpe deg å få oversikt over hvordan dine egne utslipp er på individnivå og de har også et verktøy for bedrifter, Aurora for business som kan måle utslipp på organisasjonsnivå. Dette er et konkret verktøy som kan hjelpe bedrifter å kartlegge dagens utslipp og fange opp hvor det er rom for forbedringer. Hvis du er interessert i å teste ut dette, kontakt Magdalena Urbanik på magdalena@aurorasustainability.com

More like this