Living

Om å løse klimakrisen med sirkulær økonomi

Om å løse klimakrisen med sirkulær økonomi

Wave line SVG.

Vi styrer planeten raskere og raskere mot stupet, men sirkulærøkonomien har verktøyene vi trenger for å få mer ut av de ressursene vi allerede har.

Vi styrer planeten raskere og raskere mot stupet, men sirkulærøkonomien har verktøyene vi trenger for å få mer ut av de ressursene vi allerede har.

Om å løse klimakrisen med sirkulær økonomi
I dag er de økonomiske systemene basert på en lineær verdikjede der vi høster ressurser fra naturen, bruker dem til å lage produkter og til slutt kaster disse i søpla.

I en sirkulær økonomi gjenbruker vi derimot ressursene i en evig runddans. Det betyr at vi trenger mindre ressurser for å produsere de samme tingene, samtidig som vi reduserer avfall og klimagassutslipp.

Hva betyr sirkulærøkonomi i praksis?

I dag er de fleste verdikjeder lineære. Det betyr at bruken av råvarer går i en rett linje: Hent -bruk - kast. Vi henter råvarer fra naturen, bruker dem til å lage ting av, som vi til slutt kaster i søpla.

En sirkulær økonomi er altså det motsatte av den lineære økonomien. I stedet for å kaste ting, må vi finne nye måter å få dem tilbake inn i verdikjeden. Vi må slutte å se på avfall som søppel, og heller som ressurser!

Ikke kast den gamle t-skjorta di

Et eksempel er verdikjeden for klær. Vi dyrker bomull for å produsere klær og sko, som vi til slutt kvitter oss med etter en stund. Men det finnes alternative måter å produsere varer på. Når du har slitt ut den gamle t-skjorta, må du ikke kaste den. Fibrene i stoffet kan bli gjenbrukt til nye klær. Slik blir materialene som t-skjorta er laget av, sirkulert tilbake inn i økonomien igjen.

Kanskje har du allerede hørt om H&M’s Looop, som resirkulerer fibre fra klær til nye produkter? Sirkulær økonomi innebærer å gjenbruke råvarer slik at vi kan få mer ut av det som allerede er høstet fra naturen.

Butterfly Diagram – Ellen McArthur Foundation.

Produkter må designes for å leve lenge

Målet med en sirkulær økonomi er å bli mindre avhengige av å utvinne nye ressurser fra naturen, samtidig som vi produserer mindre avfall. Det er mange tiltak som kan settes i verk for at økonomien skal bli mer sirkulær.

Det viktigste tiltaket er kanskje å øke livsløpet til produkter og redusere bruken av nytt råstoff. Det betyr at produktene må designes annerledes. De fleste produkter i dag er laget for å bare vare en liten stund før de blir ødelagt. Vi må lage produkter for at de skal vare!

Ved å designe produkter slik at delene kan plukkes fra hverandre, kan de brukes til andre ting eller bli resirkulert. Produkter må også designes slik at de kan vedlikeholdes eller repareres enklere.

Hvordan kan sirkulær økonomi se ut i praksis?

Vi har snakket med gründerbedriften Mycela i Oslo, som er et perfekt bidrag til sirkulærøkonomien.

Mycela drives av tre ildsjeler som eksperimenterer med mycelium – som kommer fra sopp – for å produsere produkter laget av organiske avfallsstoffer. De ønsker å få fart i den sirkulære økonomien, samtidig som vi kan redusere bruken av oljebaserte produkter.

Soppen brukes som et bindemiddel for å utnytte materialer med lav verdi. Det kan være sand, avfall eller restråstoff fra byggeplasser. Soppen binder til seg alt materiale den blir matet med og vokser inn i en form.

Klimaeffekten av å gjenbruke materialer fra byggeplasser og gamle bygninger er stor. Det internasjonale ressurspanelet har estimert at 80 prosent av utslipp fra råvarer til byggebransjen kan bli redusert i G7-landene, inkludert Kina, i 2050.

Sopp er topp

Mycelium kan brukes til å lage emballasje, interiørartikler, kunst, isolasjon – ja, egentlig det meste med unntak av hagemøbler. Siden materialet er komposterbart, vil mikrober starte prosessen med å bryte ned produktet så snart det blir plassert oppå jord. I løpet av et par måneder vil dermed hagestolen komposteres og bli til jord.

Noen produkter bør lages for lang holdbarhet, mens andre ikke trenger å leve like lenge. Tenk litt på det: Hvorfor må vi ha ting som kan vare for alltid? Damene bak Mycela vil at vi skal tenke mer strategisk på hvordan vi bruker materialer, slik at vi kan gi produktene tilbake til naturen når vi ikke lenger har bruk for dem.

Den norske økonomien er bakpå

I fjor var bare 8,6 prosent av den globale økonomien sirkulær. Det betyr at vi kaster bort 91,4 prosent av alle de tingene vi omgir oss med! En analyse fra 2020 viser faktisk at den norske økonomien bare er 2,4 prosent sirkulær!

Vi må bevege oss bort fra en økonomi som baserer seg på å produsere ting billigst mulig, til å produsere ting som varer. Slik kan vi redusere avfall og forurensing, samtidig som vi kan gjenoppbygge økosystemene våre.

Renee Isabel Bakkemo, Maria Aaslund og Andrea Gamst.

Gi tilbake!

Albert Einstein sa en gang at det er alles plikt å gi like mye tilbake til verden som det vi har forsynt oss med.

Hvis alle skal ha glede av de materielle godene i det 21. århundre er det ingen vei utenom. Vi må endre hvordan økonomien fungerer og hvordan vi forvalter ressursene våre for å ta bedre vare på planeten vår.

Vi må finne løsninger slik at vi kan få mer ut av ressursene som naturen har gitt oss, samtidig som vi gjenoppretter skadene vi har påført naturen. Jo kjappere vi klarer å få til et grønt skifte, jo bedre vil vi lykkes. Det er på tide å tenke sirkulært!

I dag er de økonomiske systemene basert på en lineær verdikjede der vi høster ressurser fra naturen, bruker dem til å lage produkter og til slutt kaster disse i søpla.

I en sirkulær økonomi gjenbruker vi derimot ressursene i en evig runddans. Det betyr at vi trenger mindre ressurser for å produsere de samme tingene, samtidig som vi reduserer avfall og klimagassutslipp.

Hva betyr sirkulærøkonomi i praksis?

I dag er de fleste verdikjeder lineære. Det betyr at bruken av råvarer går i en rett linje: Hent -bruk - kast. Vi henter råvarer fra naturen, bruker dem til å lage ting av, som vi til slutt kaster i søpla.

En sirkulær økonomi er altså det motsatte av den lineære økonomien. I stedet for å kaste ting, må vi finne nye måter å få dem tilbake inn i verdikjeden. Vi må slutte å se på avfall som søppel, og heller som ressurser!

Ikke kast den gamle t-skjorta di

Et eksempel er verdikjeden for klær. Vi dyrker bomull for å produsere klær og sko, som vi til slutt kvitter oss med etter en stund. Men det finnes alternative måter å produsere varer på. Når du har slitt ut den gamle t-skjorta, må du ikke kaste den. Fibrene i stoffet kan bli gjenbrukt til nye klær. Slik blir materialene som t-skjorta er laget av, sirkulert tilbake inn i økonomien igjen.

Kanskje har du allerede hørt om H&M’s Looop, som resirkulerer fibre fra klær til nye produkter? Sirkulær økonomi innebærer å gjenbruke råvarer slik at vi kan få mer ut av det som allerede er høstet fra naturen.

Butterfly Diagram – Ellen McArthur Foundation.

Produkter må designes for å leve lenge

Målet med en sirkulær økonomi er å bli mindre avhengige av å utvinne nye ressurser fra naturen, samtidig som vi produserer mindre avfall. Det er mange tiltak som kan settes i verk for at økonomien skal bli mer sirkulær.

Det viktigste tiltaket er kanskje å øke livsløpet til produkter og redusere bruken av nytt råstoff. Det betyr at produktene må designes annerledes. De fleste produkter i dag er laget for å bare vare en liten stund før de blir ødelagt. Vi må lage produkter for at de skal vare!

Ved å designe produkter slik at delene kan plukkes fra hverandre, kan de brukes til andre ting eller bli resirkulert. Produkter må også designes slik at de kan vedlikeholdes eller repareres enklere.

Hvordan kan sirkulær økonomi se ut i praksis?

Vi har snakket med gründerbedriften Mycela i Oslo, som er et perfekt bidrag til sirkulærøkonomien.

Mycela drives av tre ildsjeler som eksperimenterer med mycelium – som kommer fra sopp – for å produsere produkter laget av organiske avfallsstoffer. De ønsker å få fart i den sirkulære økonomien, samtidig som vi kan redusere bruken av oljebaserte produkter.

Soppen brukes som et bindemiddel for å utnytte materialer med lav verdi. Det kan være sand, avfall eller restråstoff fra byggeplasser. Soppen binder til seg alt materiale den blir matet med og vokser inn i en form.

Klimaeffekten av å gjenbruke materialer fra byggeplasser og gamle bygninger er stor. Det internasjonale ressurspanelet har estimert at 80 prosent av utslipp fra råvarer til byggebransjen kan bli redusert i G7-landene, inkludert Kina, i 2050.

Sopp er topp

Mycelium kan brukes til å lage emballasje, interiørartikler, kunst, isolasjon – ja, egentlig det meste med unntak av hagemøbler. Siden materialet er komposterbart, vil mikrober starte prosessen med å bryte ned produktet så snart det blir plassert oppå jord. I løpet av et par måneder vil dermed hagestolen komposteres og bli til jord.

Noen produkter bør lages for lang holdbarhet, mens andre ikke trenger å leve like lenge. Tenk litt på det: Hvorfor må vi ha ting som kan vare for alltid? Damene bak Mycela vil at vi skal tenke mer strategisk på hvordan vi bruker materialer, slik at vi kan gi produktene tilbake til naturen når vi ikke lenger har bruk for dem.

Den norske økonomien er bakpå

I fjor var bare 8,6 prosent av den globale økonomien sirkulær. Det betyr at vi kaster bort 91,4 prosent av alle de tingene vi omgir oss med! En analyse fra 2020 viser faktisk at den norske økonomien bare er 2,4 prosent sirkulær!

Vi må bevege oss bort fra en økonomi som baserer seg på å produsere ting billigst mulig, til å produsere ting som varer. Slik kan vi redusere avfall og forurensing, samtidig som vi kan gjenoppbygge økosystemene våre.

Renee Isabel Bakkemo, Maria Aaslund og Andrea Gamst.

Gi tilbake!

Albert Einstein sa en gang at det er alles plikt å gi like mye tilbake til verden som det vi har forsynt oss med.

Hvis alle skal ha glede av de materielle godene i det 21. århundre er det ingen vei utenom. Vi må endre hvordan økonomien fungerer og hvordan vi forvalter ressursene våre for å ta bedre vare på planeten vår.

Vi må finne løsninger slik at vi kan få mer ut av ressursene som naturen har gitt oss, samtidig som vi gjenoppretter skadene vi har påført naturen. Jo kjappere vi klarer å få til et grønt skifte, jo bedre vil vi lykkes. Det er på tide å tenke sirkulært!

More like this

关于更多

No items found.